Akkurat Nå: Undersøkelse kun 10 kr. Book din tid i dag!

Hverken briller eller linser fungerte bra for Johannes Maxweller!

Mitt nye liv uten briller og linser kan kort og godt oppsummeres med ett ord:

Befrielse.

Dette følte jeg allerede umiddelbart etter operasjonen, men selv i dag, noen år senere kan jeg ta meg i å kjenne på den enorme befrielsen det er i hverdagen. Jeg kan slumre litt akkurat når det passer meg uten å bekymre meg for å våkne opp igjen med tørre øyne. Jeg slipper å frustrere meg over linser som er helt på avveie bak øyelokkene og jeg kan leke med barna uten å være bekymret for at briller skal knekke i leken.

Jeg var åtte år når jeg fikk mine første briller. Jeg husker fortsatt godt at mamma og jeg reiste til optikeren etter at læreren min hadde fortalt at jeg ikke kunne se hva hun skrev på tavlen inne på klasserommet.
Det viste seg at jeg faktisk så veldig dårlig og optikeren var overrasket over at jeg overhode hadde kunne lære meg å lese. Etter undersøkelsen fikk jeg velge brilleinnfatning helt selv. Dette var på det glade 80-tallet og moten var store brune, runde innfatninger. Slike ble det til meg også! Glassene var tykke som colabunner, men endelig kunne jeg se både det som stod på tavlen og ikke minst andre spennende småkryp som fantes i en verden hvor jeg ikke hadde vært skikkelig tilstede noen gang.

Første dag på skolen med mine nye briller. Dagen jeg trodde skulle bli såå bra, trodde jeg. Endelig kunne jeg følge med på undervisningen. Jeg bare gledet meg så mye! Men gleden skulle bli kortvarig for ertingen over colabunnene mine begynte allerede i gangen inn til klasserommet. Det ble ikke noe gøy i hele tatt. Fra den dagen kjente jeg meg alltid stygg og ubekvem med brillene på.
Når jeg ble 15 år, skulle alt bli så mye lettere, for jeg var da gammel nok til å kunne bruke kontaktlinser. Linsene var veldig dyre på den tiden, men jeg klarte overtale foreldrene mine til å kjøpe det til meg. Fra den dagen bar jeg kontaktlinser stort sett hver eneste dag i nesten 20 år. Det er lang tid og alle disse årene medfører en solid erfaring med linser på både godt og vondt. Du kan bare nevne en hvilken som helst utfordring med linser, jeg har helt sikkert opplevd det. Siden synsfeilen min ble verre og verre for hvert år, kunne jeg ikke leve normalt uten linser. Dette resulterte i at jeg alltid var avhengig av å ha med meg ett ekstra par briller hvor enn jeg gikk, på grunn av risikoen for å miste en linse. Akkurat det tror jeg de fleste linsebrukerne kan kjenne seg igjen i . Når jeg overnattet hos kompiser, var det alltid litt ekstra strevsomt å styre med linsene samt måtte bruke brillene på kvelden for å få nødvendig linsehvile.
Egentlig var nok ikke linser noe særlig bra alternativ for meg. Jeg trivdes aldri helt med dem. Syntes de klødde og jeg ble raskt irritert i øynene av dem. Jeg tror jeg har vært innom og prøvd alle forskjellige linsemerker som finnes på markedet i disse 20 årene. Jeg har prøvd meg både på døgnlinser, dagslinser og månedslinser. Men fant aldri den perfekte løsningen med noe av det.
Jeg flyttet utenlands etter gymnaset og startet jobbe som reiseleder. Da startet utfordringene mine på alvor. Å måtte bruke linser ble faktisk et stort irritasjonsmoment i hverdagen. Flyreiser med tørr luft og trøtte øyne, var en stor plage. Å være på stranden var alltid et problem . Linser og sandstrand er ikke noen bra kombo. Ikke briller heller for den saks skyld.
Til eldre jeg ble, forsøkte jeg alternere med briller, men vi ble aldri noen spesielt gode kompiser. Alle som har forsøkt å trene med briller, vet godt at det ikke fungerer særlig bra. For ikke å snakke om alle røykfylte nattklubber som jeg har besøkt med linser i mine tørre, mysende øyne. Partydødare uten like, helt klart!
Da jeg var 33 år, så jeg en reklame for Memira, og tenkte med en eneste gang at «dette er min mulighet for et bedre liv» og bestilte raskt en undersøkelsestime på Memira sin klinikk i Vasagaten. Samme litt nervøse, pirrende følelsen som jeg hadde hatt i kroppen 25 år tidligere når jeg skulle besøke optikerene for aller første gang, hadde jeg når også. Den store forskjellen var at resultatet av dette besøket skulle bli noe helt annet. Et livslangt ønske om godt syn virket å være innenfor rekkevidde.
Jeg kjente meg ”hjemme” hos Memira med en gang jeg kom inn på klinikken. Personalet møtte meg på en varm og vennlig måte, hvilket dempet nervøsiteten min vesentlig. Jeg møtte først en optiker som var spesialutdannet innenfor synskorrigerende behandlinger. Vedkommende fortalte inngående om hvordan alt ville gå for seg. Deretter gjorde han en undersøkelse på øynene mine. Denne undersøkelsen opplevdes ikke spesielt forskjellig fra en vanlig synsundersøkelse, og det var aldri noe som var ubehagelig på noe vis i løpet av undersøkelsen.
Etter det møtte jeg en lege som også gjorde en undersøkelse på meg. Når disse undersøkelsene var gjort, fikk jeg all info jeg trengte og ville ha. Dette var veldig betryggende for meg.
Dagen etter skulle jeg få en konklusjon på om det var mulig å gjøre en behandling på mine øyne eller ikke. Dette ble ett av mine mest nervøse døgn i livet, så langt i alle fall. Jeg ville så inderlig gjerne kunne gjøre operasjonen, og tanken på dette tok all min fokus dette døgnet. Jeg kunne bare ikke tenke på noe annet.
Dagen etter ringte heldigvis klinikken og fortalte at jeg var kvalifisert for operasjon, dersom jeg fortsatt var interessert. Jeg kunne nesten ikke tro det var sant! Jeg tvilkte ikke ett eneste sekund. Ett helt liv med dårlig syn skulle det nå bli en slutt på. Akkurat der og da, kjendes det nesten som at Memira ga meg et helt nytt liv. Neste positive beskjed kom umiddelbart etter dette. ”Vi har faktisk ledig tid til deg allerede i slutten av denne uken om det passer.”

Mitt nye liv uten briller og linser kan derfor oppsummeres med ett eneste ord; Befrielse! Det er en enorm befrielse i hverdagen. Bare følelsen av å ikke måtte ta stilling til om jeg skal bruke brille eller linser i dag er så befriende. Jeg kan i dag med stor letthet gjøre alle de tingene som for meg var et stort hinder tidligere. Å trene er aldri noe problem, ingen svette briller som sklir ned på nesen eller dugger.
For ikke å snakke om når vi er ute og reiser. Reising som startet som en jobb for meg i unge år, og som nå har blitt min største hobby er aldri noe problem lenger. Tørr flyplassluft går helt fint, jeg kan bade med barna helt uforhindret. En dag på stranden er bare 100% ren nytelse, uansett om det flyr rundt sandkorn i luften eller ikke. De sitter ikke fast på linsene mine lenger! Jeg kan også fråtse i lekre solbriller nå når jeg ikke trenger briller lenger. Bare en sånn enkel sak som å kunne bruke de solbrillene jeg vil akkurat når jeg vil, gjør meg så glad!
Dersom jeg sammenligner alle de kostnadene jeg har hatt på briller, linser og tilbehør gjennom årene, så er det faktisk rent økonomisk billigere i lengden
med en øyeoperasjon.
Jeg er overbevist om at øyeoperasjonen ikke bare fikk meg til å få et klarere syn, den fikk meg også til å se saker og ting på en helt annen måte. Som en ny og forbedret oppdatering av meg selv, altså. Det som for mange virker som en relativt ubetydelig greie, var for meg et stressmoment gjennom livet og påvirket min hverdag i den grad at jeg kanskje ikke nøt den 100% .
Det gjør jeg nå! Jeg nyter hvert eneste sekund fullt ut, og kanskje jeg også nyter ekstra mye de 10 deilige minuttene i sengen på morgenen hvor jeg bare kan ligge stille en liten stund i stedet for å prike med linsene i morgentrøtte øyne. Jeg er Memira evig takknemlig for at de gjennomførte operasjonen på meg. Det har forandret så mye og det er jeg veldig glad for !