En ung person som er langsynt, kan se dårlig på nært hold, men ser som regel bra på langt hold. Dette kommer av at lyset som kommer inn i øyet brytes for lite og ikke fokuseres på netthinnen når øyet er i hviletilstand. Etter hvert som man blir eldre får man gradvis større utfordringer med å tilpasse synet sitt til ulike avstander (akkomodere). Dette resulterer i at eldre personer som er langsynte, oftest ser dårlig både på nært og langt hold.
Den medisinske termen for langsynthet, er hyperopi.
Synsfeilen gjør at objekter på nært hold blir utydelige eller er anstrengende å se klart, mens objekter på langt hold ofte allikevel er skarpe, avhengig av graden av langsynthet.
Langsynthet er som nærsynthet til en viss grad arvelig. Ofte blir langsynthet først oppdaget i voksen alder, siden øyene hos barn og unge lettere klarer å fokusere (akkomodere) så de ser klart på tross av synsfeilen. Langsynte barn kan få hodepine og problemer ved lesning hvis langsyntheten ikke blir korrigert.
Når du ser på noe, kommer det lysstråler fra objektet inn i øyet gjennom pupillen. De passerer først hornhinnen, deretter øyets linse for til slutt nå synscellene i netthinnen, lengst bak i øyet. Lysstrålene skal brytes og samles, eller sagt med andre ord, fokuseres til ett punkt på netthinnen for at du skal se skarpt. Objektet du fester blikket på, oppleves da klart og tydelig.
Ved synsfeil fokuseres ikke lyset i ett punkt på netthinnen.
Dersom man er langsynt, fokuseres lysstrålene bak netthinnen og ikke på netthinnen. Dette kommer av hornhinnens og linsens lysbrytende evne er for svak i forhold til øyets lengde. Årsaken er oftest at øyet er kortere enn det burde være, men det kan også komme av at hornhinnen ikke er krum nok og/eller at linsen er for svak.
På langt hold, kan øyets linse oftest justere inn (akkommodere) lysstrålens feilbrytning hos langsynte, men på nært hold er dette mer anstrengende enn det er på langt hold.
Hos barn og unge er denne evnen høyere siden øyets linse fortsatt er elastisk. Med årene stivner linsen og mister mye av evnen til å akkomodere, noe som medfører at langsyntheten blir mer fremtredende.
Synsfeil måles i dioptrier, som er en måleenhet for øyets lysbrytende evne. Antallet dioptrier tilsvarer den styrken som trengs for å korrigere den enkeltes synsfeil. Ved langsynthet er den lysbrytende evnen for svak, som igjen medfører at den må forsterkes for at lysstrålene skal brytes tidligere slik at de fokuseres på selve netthinnen i stedet for bak. Derfor er dioptritallet ved langsynthet på plussiden.
Ofte kategoriserer man lav grad av langsynthet opp til +2 dioptrier, moderat langsynthet opp til +4 dioptrier, mens mer enn +4 dioptrier kategoriseres som kraftig langsynt.
Langsynthet kan korrigeres med briller eller linser med plusstyrke lik dioptritallet. Dersom du ønsker å bli kvitt brillene eller linsene dine, kan en synskorrigerende behandling være et godt alternativ. Det finnes flere ulike metoder for korrigering av langsynthet avhengig av hvordan synsfeilen er samt øvrige forutsetninger og parametere ved dine øyne og øyehelse.
Ved en øyelaser omformes hornhinnen for å forbedre øyets evne til å bryte lyset riktig. Andre metoder er linsebytte eller linseimplantat som gir øyet en ny linse som bryter lyset riktig i forhold til hornhinnens form.
Se hvilke tider som er tilgjengelig akkurat nå
Eller book via telefon på 800 22 636