Hornhinnen, eller cornea som den heter på latin, er den gjennomsiktige hinnen som sitter foran regnbuehinnen og pupillen. Den har ingen blodkar og får i stedet sin næring fra øyets tårefilm og kammervann. Hornhinnen er omtrent en halv millimeter tykk, og består av fem lag: epitellaget (cornea epitelet), Bowmans membran, stroma, Descemets membran og endotelet.
Det ytterste laget av hornhinnen, epitelet, har som oppgave å beskytte øyet mot støv, skitt og ytre skader. I epitelet bygges det hele tiden nye celler som medfører at dette laget stadig fornyes (egentlig akkurat som det ytterste hudlaget vårt også gjør). Denne stadige fornyingen medfører at hornhinnens ytterste lag har en meget god helingsevne slik at ytre skader leges raskt. Epitelet har også rikelig med nerver, samt er meget sensitiv for berøring. Dersom et fremmedlegeme berører hornhinnen, utløser epitelet en refleks som medfører at øyelokket lukkes. Det kan du for eksempel prøve selv, ved å se hva som skjer dersom en annen person prøver å ta på øyet ditt uten at du har planlagt det.
I tillegg til å beskytte øyet, skal hornhinnen også hjelpe til med å fokusere lyset som kommer inn i øyet. Faktum er at hornhinnen står for så mye som to tredjedeler av øyets lysbrytning. Den resterende tredjedelen står linsen inne i øyet for. Lysstrålene må fokuseres på netthinnen for at man skal kunne se skarpt. Dersom de i stedet fokuseres foran eller bak netthinnen, resulterer det i uskarpt syn. Derfor er hornhinnen svært viktig for at man skal kunne se bra.
Dersom hornhinnen har en ujevn krumning skaper det grunnlag for skjeve hornhinner, siden lyset ikke brytes som det skal. Den ujevne krumningen på hornhinnen medfører at lysstrålene spres ut og treffer netthinnen over et større område, noe som igjen kan medføre uklart syn på både nært og langt hold.
Se hvilke tider som er tilgjengelig akkurat nå
Eller book via telefon på 800 22 636