Linsen sitter bak regnbuehinnen og er en av øyets lysbrytende komponenter. Den er formet som en skive, og henger i tynne tråder som fester seg ved strålelegemet (corpus ciliare). Linsen er gjennomsiktig og har hverken nerver eller blodkar. Den får næring fra øyets kammervann.
Når du ser på noe, kommer det lysstråler inn i øyet gjennom pupillen. Disse lysstrålene skal fokuseres på netthinnen for at man skal få et skarpt bilde av det man ser på. Dersom lysstrålene ikke samles på netthinnen, blir det du ser ute av fokus og objektet man ser på blir uklart.
Den meste av lysbrytningen skjer i hornhinnen på vei inn i øyet, resten skal brytes av linsen. Mens hornhinnens form er konstant, er linsen elastisk og har en evne til å endre form for å justere øyets lysbrytning når vi ser på nært hold. Denne tilpassingsevnen kalles for akkomodasjon. Det som skjer, er at den sirkelformede muskelen i strålelegemet spennes og medfører at trådene til linsen blir slappe som igjen medfører at den elastiske linsen trekker seg sammen og får en rundere form. Dette gir en sterkere brytningskraft. På dette viset kan lysstrålene fokuseres på netthinnen i stedet for bak.
Linsens evne til å akkomodere avtar i takt med stigende alder. Dette på grunn av at linsen stivner og mister mye av sin elastisitet. En mindre elastisk linse vil ha utfordringer med å endre form for å bryte lysstrålene nok når vi ser ting på nært hold. Dette problemet bruker å bli merkbart i 40 årsalderen og denne types synsfeil kalles gjerne for alderssyn eller presbyopi på fagspråket.
Se hvilke tider som er tilgjengelig akkurat nå
Eller book via telefon på 800 22 636