Vår vertsfamilie

Den første dagen er jetlagèn veldig merkbar. Alle er våkne allerede klokken 07.00 på tross av knappe 4 timers søvn. Vi går rundt huset vi bor i og ser oss omkring. Det var såpass mørkt når vi kom på  kvelden i forveien, så vi hadde overhode ingen anelse hvordan det så ut rundt oss. Huset er som en liten oase midt i hva som best kan beskrives som en kombinasjon av tettvokst regnskog og vidstrakte maisjorder, store palmer, mango og banantrær. Wow øyebliket er uungåelig!

Carmencita, som er husfruen  bor sammen med sin mann, datter  Johana og barnebarnet Johanita. Carmencitas bror bor i huset ved siden av. Hver morgen og kveld serverer Carmencita et måltid som består av grønnsaker og frukt som vokser rett utenfor altandøren.

Byen vi bor i, San Pedro Nonualco, har ca 7 000 innbyggere. Alle sammen, bortsett fra borgermesteren, bor i skur eller veldig enkle teglhus. Vårt  hus er ikke noe unntak fra det. I byen finnes nesten ikke rennende vann, så vi må lære oss hvordan man dusjer og steller oss ved hjelp av bøtter med vann. Dette virket i utgansspunktet ganske så omstendigt og tidkrevende, men vi får etterhvert dreisen på  prosedyren.