Hvordan måles synsfeilen?

Øynene  er et helt fantastisk organ på på oss mennesker. Øynene sammen med synsnerven og synssentere i hjernen gir oss tilsammen synsinntrykkene eller med andre ord synssansen. Vi mennesker har en unik synssans som har utviklet seg gjennom alle de tusenvis av år vi har eksistert på denne kloden. Også denne sansen har utviklet  seg i forhold til den levemåte vi til enhver tid har hatt, deriblant hvilke  arbeidsoppgaver vi har gjort, på samme sett som for eksempel smakssansen har utviklet seg gjennom tidene.

Tenk bare på steinaldermennesket. De hadde et helt andre synsbehov enn det vi har i dag. De måtte se svært godt på ekstremt langt hold for å kunne spore opp mat/bytte å kunne jage på. Mens vi i dag  arbeider mye på digitale skjermer og derfor har et helt annet synsbehov.

Synsfeil har nok alltid eksistert, men de har blitt forsøkt løst på ulikt vis opp gjennom tidene. I dagens samfunn har man forsket mye på dette med synsfeil. Vi har derfor unik innsikt i øyet og synets oppbygging samt hvordan man kan  løse de ulike synsfeilene. Her kommer synskorrigerende operasjoner inn som en helt unik og revolusjonerende mulighet for mange.  Men en synskorrigerende operasjoner er løsningen på et problem, en synsfeil.  Hva er så det vi snakker om når vi snakker synsfeil ? Her i dette innlegget vil vi sortere og forklare nærmere hva disse synsfeilene innebærer for den enkelte.

Dersom jeg har god synsskarphet, så har jeg vel ingen synsfeil?

Det er lett å tro at synsskarphet og synsfeil er  det sammen, men det stemmer ikke. Dette er to vidt forskjellige “greier”  vedrørende øyet.

Synsskarphet/Visus

Dette er hvor små detaljer du kan oppfatte på en bestemt avstand. Synsskarphet kalles også visus eller visual acuity på engelsk. Ofte bruker man “Snellen skala” for å definere synsskarpheten, og det gjøres ved å teste hvor små bokstaver man kan tyde på en synstavle  fra en gitt avstand. Bokstavene på tavlen skal være sorte, og bakgrunnen skal være hvit. Dette er sikkert en tavle du kan huske igjen fra synsundersøkelser hos skolelegen eller optiker.

Standard avstand for mål av synsskarphet er 6 meter (20 fot). Et normalt syn er definert ved at man kan gjenkjenne en gitt bokstavstørrelse på denne avstanden. Dette oppgis da som visus 6/6 eller 20/20. Med andre ord; 6/6 og 20/20 er akkurat samme gode resultat vedrørende synsskarphet. Dersom du ikke kan oppfatte den definerte bokstaven på 6 meter, men trenger en bokstavstørrelse som en normalsynt ville sett på 12 meter (en dobbelt så stor bokstav, altså), da er synsskarpheten din 6/12.  Derfor spør optiker eller øyelege om du kan lese rad XX på tavlen, og konkluderer deretter  synsskarpheten din ut i fra hvor langt på  Snellen tavlen  du leser korrekt. Du defineres som en normalsynt person dersom synsskarpheten din er visus 6/6, eller 20/20 om man bruker fot-termen. Men hverken i studier eller hos optikeren din, vil du nok få oppgitt synsskarpheten som en brøk. Da vil man heller omregne brøken til et desimaltall.

For eksempel  så oppgir man:

•  normal synsskarphet på 20/20 som visus 1,0
• synsskarphet på 20/40 blir  visus 0,5

Kravet for å ha lov til å kjøre bil, er visus 0,5. Det kan være nyttig å vite.

 Hvor stor synsfeil har man

Vi er  alle unike individer. Det finnes ingen som er helt like i hele verden, så også med øynene. De er helt unike. Dersom man har en synsfeil,  så skyldes det konstruksjonen eller hvordan øyet ditt er skapt. Du har en synsfeil hvis øyets fokuseringsevne ikke er i overensstemmelse med øyets lengde. Lengden på øyet er, som vi også forstår, helt unik den enkelte person. Noen har kortere lengde og andre lengre lengde på øyet (tenk tverrsnitt av øyet).

Dersom du er nærsynt trenger du en minuslinse, som for eksempel -3D, og  om du er langsynt en plusslinse, som for eksempel +2D for å korrigere synsfeilen.

Her har vi  noen eksempler som kan forklare deg nærmere hva  ulike synsfeil  innebærer i hverdagen:

• Har du visus 1,0 (Snellen), kan du se et bilskilt klart på 40 meter
• Har du derimot visus 0,5, kan du ikke tyde bilskilt før det er på 20 meters avstand. Hvilket kan være ganske vesentlig når man er ute og kjører bil
• Dersom du er nærsynt (myop), kan du se godt på nært. Hvor nærme objektet må være for å ha god synsskarphet, avhenger av hvor nærsynt du er.  Dersom du er nærsynt -2D, vil du se godt det som er på 0,5 meters avstand eller nærmere. Det som er lenger borte enn 0,5 meter, vil bli gradvis mer og mer uklart.
• Dersom du er nærsynt -4D, kan ikke objektet være lenger fra deg enn 25 cm for at du skal kunne se det klart. Med andre ord, dette er en vesentlig synsfeil som vil være hemmende i hverdagen uten hjelpemidler
• Dersom du er langsynt (hyperop), vil man kanskje tenke at man ser godt det som er langt borte. Men det stemmer nødvendigvis ikke. En langsynt vil ikke se godt på langt hold dersom øyet er i hviletilstand. Langsynte har for svak styrke i øyets optikk til at synet blir fokusert rett på netthinnen. Øyets linse er i stand til å øke styrken ved å fokusere. Det er dette som skjer når vi endrer fokus inn mot nært. Langsynte kan fokusere synet til å bli klart på avstand ved å fokusere på samme måte , dog krever det mye jobb og energi fra musklene rundt linsen for å kompensere dette og langsynte bruker da av reservene for å fokusere på avstand. Resultatet kan bli hodepine og andre plager ved arbeid på nært fordi fokuseringsreservene allerede er benyttet på avstand.

Du har kanskje også hørt om skjeve hornhinner?                                                                                                 

Skjeve hornhinner kalles på fagspråket for astigmatisme, og denne form for synsfeil handler også om brytningsfeil. For å gjøre det ennå mer komplekst, så kan man ha skjeve hornhinner i kombinasjon med andre synsfeil. Det vil si at du kan være nærsynt og også ha  skjeve hornhinner i tillegg, du kan være langsynt med skjeve hornhinner, eller i visse fall så kan man ha KUN skjeve hornhinner uten noen annen synsfeil.  Det er også mulig å være både  nærsynt og langsynt samtidig når man har skjeve hornhinner, for eksempel langsynt +1 i en retning og nærsynt -1 i en annen retning. Dette kalles mikset astigmatisme.   Årsaken til skjeve hornhinner er som regel at hornhinnen ikke er helt rund (sfærisk), men ellipseformet mer som en amerikansk fotball og derfor har den ikke  samme styrke i ulike retninger.

Skjeve hornhinner korrigeres i brilleglass, og det finnes også myke kontaktlinser med korreksjon for skjeve hornhinner. Utfordringen med korreksjon av skjeve hornhinner i myke kontaktlinser er at de kan vri seg slik at riktig styrke ikke blir liggende i riktig retning. Harde linser lager en ny, rund overflate på hornhinnen, og kan ved svært skjeve hornhinner være en god løsning.  Det er mange som tror at skjeve hornhinner er en synsfeil som ikke kan korrigeres ved operasjon, det stemmer ikke. Det er to måter å løse problemet på med synskorrigerende kirurgi, enten med laser ved at hornhinnen formes til å få en rund overflate, eller ved linsebytte ved at den nye linsen inne i øyet korrigerer skjevheten. Men det må selvsagt en grundig undersøkelse til, før man kan definere grad av skjeve hornhinner og videre løsning på synsfeilen.

Graden av hornhinneskjevhet varierer noe med alder, men man anslår at omtrent 1 av 3 av den voksne befolkningen  har skjeve hornhinner på mer enn 0,5D cylinder 1*.

1.Kilde Wolfram C et al, Prevalence of refractive errors in the European adult population: the Gutenberg Health Study (GHS), Br J Ophthalmol. 2014 Jul

Men hva skjer når man  må begynne å bruke lesebriller etterhvert, hvilke synsfeil snakker man om da ?

Når vi skifter fokus fra å se på avstand til nær, endrer øyelinsen inne i øyet automatisk styrke som et kamera som zoomer inn. Barn kan enkelt fokusere langt inn og se klart på både 10 og 5 cm. Øyelinsen endres hele livet og blir tykkere og stivere med alderen, og med det reduseres fokuseringsevnen. I 45 års alderen vil fokuseringsevnen ha blitt så redusert at de fleste merker at de ikke kan se klart på nært uten anstrengelse lenger. Det starter gjerne med at det blir uklart når du skifter fra å se på TV til å lese på mobilen og omvendt, du må holde ting litt lenger unna for å få fokus i dårlig lys og det kan være vanskelig å tre en tråd i en nål. Etter hvert mister vi evnen til å endre fokus helt, og må bruke briller med + styrke for å se detaljer på nært hold. De som er nærsynte kan fortsatt se klart på nært hold uten brille, men ser da ikke klart på avstand. Denne form for synsfeil kalles for alderssyn eller presbypoi. Det er en vanlig misforståelse å kalle presbyopi for langsynthet, fordi du trenger + briller for å se klart på nær.  Men du har altså ikke blitt langsynt med alderen, men det er fokuseringsevnen til linsen som er borte, eller “brukt opp”.  Presbyopi er altså en synsutvikling som skjer med linsen inne i øyet.  Langsynthet som synsfeil, er en synsfeil som kommer av feil brytning av lysstråler på  hornhinnen, akkurat slik som for  nærsynthet og skjeve hornhinner. Med andre ord, så er det nok ikke slik som mange tror at dersom man har vært nærsynt tidligere, så går man over til å bli langsynt nå man er voksen. Du vil nok uansett før eller senere oppleve å bli presbyop/utvikle alderssyn selv om du aldri tidligere har hatt noen synsfeil.  Og dersom du har vært nærsynt tidligere, vil du også få alderssynet når den tid kommer, så da vil du kanskje oppleve å måtte bruke både -brille og + brille  for å kunne se på ulike avstander.  Dette kan virke helt crazy og vanskelig å forstå når man er ung og linsen i øyet fortsatt er spenstig, men ta deg en prat med folk rundt 50 år, så får du  nok høre  litt mer om utfordringene som alderssynet kan gi i hverdagen.

Heldigvis så kan også alderssynsproblematikken fint løses med en linsebytteoperasjon slik at man ser godt på alle ulike avstander.