Akkurat Nå: Undersøkelse kun 10 kr. Book din tid i dag!

Del 3: Gjesteblogger Emil Holmström

En titt inn i behandlingsverdenen.

emil_blogg3_1

La meg starte med en erkjennelse. Jeg har pratet om øyebehandlinger med de fleste av vennene mine ganske så mange ganger, men i ærlighetens navn har jeg aldri helt visst hva som skjer under slike synskorrigerende behandlinger. Når jeg har hørt ordet laser, så har jeg tenkt at  det er ett eller annet lysapparat som  lyser inn på øyet og så bare forsvinner problemet.  Men jeg forstår jo at det er noe mer vitenskapelig som skjer, og ikke bare litt lys som svisjer forbi. Med dette innlegget her, tenker jeg dele litt kunnskap på området. Jeg mistenker nemlig at jeg ikke er den eneste med manglende innsikt når det gjelder øyeoperasjoner. Hånden på hjertet, hvor mye vet du egentlig om området?

emil_blogg3_2
Så her kommer min egen oversikt over de ulike metodene som finnes for oss som vurderer på å korrigere synsfeilen med en øyeoperasjon.

Overordnet så finnes det tre typer behandlinger: øyelaser, linsebytte og linseimplantat (ICL) Man kan ikke si at en type er bedre enn en annen, det kommer helt an på hvilke forutsetninger den som skal operere seg har. Med forutsetninger menes egentlig hvilke tilstand  øyet har, både anatomisk og medisinsk.

La oss gå gjennom dem i tur og orden:

1. Øyelaser: Bra om du (som jeg) er under 45 år gammel, er nærsynt, langsynt eller har skjeve hornhinner – altså  øyelaser fungerer godt når det er noe «feil» med krumningen på hornhinnen din. Her finnes flere ulike laserteknikker. De vanligste er:
FS-Lasik. Den metoden som benyttes for  de aller fleste. Behandlingen er rask og nesten helt smertefri. Man skjærer et tynt lokk i hornhinnen med en type laser, polerer eller fikser feilen med en annen type laser. Deretter legger man det ytre laget på hornhinnen tilbake igjen. Siden du er lokalbedøvet, gjør ikke dette vondt.
Trans-PRK og Lasek. Vanlig ved store synsfeil og tynne hornhinner. Man bruker en alkoholoppløsning for å løsne det ytterste laget av hornhinnen – det er dette som i hovedvekt er ulikt FS-Lasik behandlingen – deretter polerer og fikser man krumningsfeilen og så legger man på en bandasjelinse som skal beskytte hornhinnen mens den heles. Du kan naturlig nok se gjennom bandasjelinsen, så det er  ikke slik at du føler deg blind så lenge bandasjelinsen er på øyet. Disse to teknikkene kan gjøre mer vondt og har en lenger helingstid enn FS-Lasiken.

2. Linsebytte: Bra om du begynner å få dårligere syn på dine voksne dager, vanligvis gjør dette seg gjeldende  fra 45 års alderen. Man erstatter din naturlige linse med en ny kunstig linse. Denne nye linsen skal sitte i øyet ditt resten av livet, så her er det ikke snakk om noen slitasje på denne linsen. Selv her  ved linsebytteoperasjoner, finnes det tre ulike typer.
• Monofokal betyr at man får bedre syn på enten nært eller langt hold. Bieffektene er små.
• Multifokal gir bedre syn på både nært og langt hold, men det kan ta litt lenger tid før øyet har tilpasset seg den nye linsen.
• Grå stæroperasjon er noe som det offentlige helsevesen er forpliktet å løse, siden det er definert som en sykdom. Men  i det offentlige helsevesen kan det være ventetider, noen  steder flere måneders ventetid. Hos  Memira slipper du det.

3. Linseimplantat: Kalles også for ICL. Å gjøre linseimplantat, er en metode som blir stadig mer populær, skjønner jeg. Det kan være et godt alternativ til øyelaser, spesielt om du som meg, har en stor synsfeil eller om du har tynne hornhinner. Det finnes naturligvis mye mer å lese om eksakt hvordan de ulike behandlingene gjøres, hvor lang tid det tar per øye og så videre. Memira har lange detaljerte beskrivelser under menyfliken ”Øyeoperasjoner”, som jeg virkelig vil anbefale for deg som vil ha mer innsikt. Men for  min egen del, har dette i alle fall vært en god start. Hva synes du ?

Emil Holmström har brukt briller i 29 år, jobber som copywriter, foreleser og forfatter. Bosatt i idylliske Midsommarkransen utenfor Stockholm.