Kundesenter
815 00 260

Fargeblindhet / Fargesvakhet

Fargeblindhet, eller defekt fargesyn, er en tilstand der en person har en nedsatt evne til å skille enkelte bestemte farger. Det mest vanlige er å ha problemer med å skille mellom fargene rød og grønn. Tilstanden er oftest arvelig og er vanligere blant menn enn hos kvinner.

Den vanligste formen for fargeblindhet er rød-grønn fargeblindhet, hvilket gjør at man har problemer med å skille mellom rødt og grønt.

Den vanligste formen av fargeblindhet er rød-grønn fargeblindhet og akkurat som benevningen antyder, er det nedsatt evne til å kunne se forskjellen mellom visse nyanser av rødt og grønt, særlig når de opptrer i samme lysstyrke og i halvmørket. For eksempel blandes oransjebrun og olivengrønn lett sammen

Det forekommer også gul-blå fargeblindhet, men det er svært sjeldent. Det som er spesielt med gul-blå fargeblindhet, er at man ikke har problemer med å se forskjellen mellom gult og blått. Folk som er blå-gul fargeblind vil forvirre noen nyanser av blått med grønt, og noen nyanser av gult med fiolett. Gul-grønn fargeblindhet er ikke vanligere hos menn enn kvinner.

Total fargeblindhet hvor personen kun kan se nyanser av grått, forekommer også men er svært uvanlig. Strengt tatt er alle andre varianter bare fargesvakheter, ikke fargeblindhet som det kalles i dagligtale.

Årsaker til fargeblindhet

Det finnes to ulike typer synsceller i øyet – staver og tapper. Stavene brukes for å se forskjeller i lysstyrke, hvilket medfører at vi kan skille former og detaljer både når det er lyst og mørkt der vi befinner oss. Tappene gjør at vi kan oppfatte farger, og de finnes i tre ulike typer.

Disse tre ulike typene av tapper, finnes slik at vi skal kunne registrere de tre grunnfargene; rødt, grønt og blått, samt alle farger som er en blanding av dem. I de alle fleste tilfellene skyldes fargeblindhet av at en eller flere av disse tappene mangler. Ved rød-grønn fargeblindhet, mangler man den tappen som skal oppfatte røde farger eller man mangler den tappen som skal oppfatte grønne farger. Mangelen av tappen medfører at rødt eller grønt ikke kan registreres av synscellene, hvilket resulterer i vanskeligheter med å skille de to fargene. Blå-gul fargeblindhet kommer av at den tappen som skal oppfatte blått, mangler eller er defekt.

Fargeblindhet er i de fleste tilfeller arvelig og rammer menn oftere enn kvinner (kjønnsbunden arv). Årsaken til det er at anlegget for rød-grønn fargeblindhet sitter i x-kromosomet. Menn har kun ett x-kromosom, mens kvinner har to x-kromosom. Dersom et x-kromosom hos en kvinne har anlegg for rød-grønn fargeblindhet, finnes det andre x-kromosomet der for å redde fargesynet (fordi fargesvakhet er en recessiv / ikke dominant egenskap). I sjeldne tilfeller kan begge x-kromosomene hos en kvinne ha anlegg for rød-grønn fargeblindhet og da vil disse kvinnene ha problemer med å skille rødt og grønt. Dette er årsaken til at flere menn enn kvinner lider av rød-grønn fargeblindhet.

Behandling av fargeblindhet

Fargeblindhet er en tilstand som ikke er mulig å behandle. I de fleste tilfellene påvirkes ikke personer så mye av sin fargeblindhet, men kan leve et helt normalt liv. Man lærer seg sin «egen måte» å skille fargene på. Noen utfordringer kan oppstå når informasjon krever riktig fargesyn for oppfatte informasjonen korrekt, som for eksempel lesing av kart og fargesymboler.

Noen yrker vil fargeblinde ikke kunne kvalifisere for. Dette gjelder for eksempel pilot, lokfører eller visse militære yrker.