Før jeg opererte synet mitt med laser hadde jeg flere små utfordringer i hverdagen.

Man vet egentlig ikke hvordan hverdagen blir med godt syn igjen, før man har gjort behandlingen. Det går ikke helt an å forestille seg hvor bra det blir.

Det har skjedd mange ganger at jeg har oversett folk på gaten, rett og slett fordi jeg ikke ser de før de kommer inn i min «synssone» som ikke er særlig stor. Jeg ble kalt for overlegen fordi jeg ikke hilste. Men hallo, jeg så de jo ikke! Likevel var noe av det verste når jeg står på butikken min REGN. Kassen vår er ganske langt bak i rommet, og når folk kom inn i butikken så jeg bare en skikkelse. Det er først når personen kom nærme at jeg kjenner de igjen. Flere ganger har bekjente kommet inn, og jeg har vært superoverlegen fordi jeg ikke visste hvem det var før etter en stund. Da blir det ganske flaut, og jeg må beklage meg fordi jeg ikke hilste tidligere. Noe av det jeg gleder meg mest til å operere var å slutte å bli kalt overlegen (haha), å kunne lese underteksten på tv`en uten å anstrenge meg, å se kundene i butikken, og lese en bok uten å ha den trykt opp i fjeset.

Etter jeg tok laseroperasjon hos Memira så er hverdagen min helt annerledes. Plutselig kan jeg stå å lage mat på kjøkkenet, og samtidig lese underteksten om jeg har tv`en på i stuen. Jeg har heller ikke blitt kalt overlegen siden den gang. Hehe.

Jeg har skrevet litt på bloggen min om hvordan min opplevelse steg for steg har vært med denne synskorrigeringen.  Du kan lese blogginnleggene mine her:

• Hva skjedde på undersøkelsen
• Hva tenkte jeg på før operasjonen
• Var det noe vits å være redd og nervøs før operasjonen?

Som du sikkert forstår er jeg superfornøyd, og tenker at dette virkelig er en mulighet som alle som kan kvitte seg med synsfeilen bør vurdere seriøst.

Mvh. Julia Nyland