Akkurat Nå: Undersøkelse kun 10 kr. Book din tid i dag!

Lurer du på hvordan Mini ser nå for tiden ?

Se filmen, hør hva han opplever i løpet av behandlingen og les hva han tenker nå i ettertid....

Kjære alle sammen med godt og dårlig syn.

Nå som dette skrives er det 4 uker og 3 timer og 55 min siden jeg ruslet ut av Memira sin klinikk i Trondheim.
Jeg så vel ikke spesielt skarpt akkurat da, men nå fire uker etterpå, er det ingen tvil om at det var et riktig valg.
Jeg er jo kommet i den alderen (51) der alderssynet gjør seg sterkt gjeldene. Litt dårligere år for år og til meg startet det sånn rundt 47-48 årsalderen.. Jeg har «alltid» vært litt langsynt ( ca +1), men det er jo så lite at det har aldri hindret eller plaget meg noe i min hverdag.
Jeg vil vel påstå at jeg har vært relativt aktiv i mitt liv og da spesielt med fotball, men er ivrig i all slags sporter.
Etter at jeg begynte å nærme meg de 50 så ble det slik at tekstmeldinger og lesing av en bok på senga ble vanskeligere og vanskeligere.
Jeg husker godt den dagen jeg fant ut at det var mulig å gjøre skriften større på mobiltelefonen. Det var en himmelsk dag
Etter hvert så la jo mine venner merke til at jeg hadde stor skrift og lo litt vennskapelig av meg. Men nesten hver gang opplevde jeg at de kom springende etter meg og lurte på hvordan jeg hadde klart å få større skrift på telefonen… 

Jeg fant ut at jeg skulle prøve meg med lesebriller på senga når boken skulle leses. Og i forbindelse med at jeg anskaffet meg disse lesebrillene, var det en optiker som sa til meg at nå er du «ferdig».
Med det ment han at nå kom synet bare til å bli verre og det fikk han rett i
Nå holdt ikke med briller bare når jeg skulle lese, nå måtte de frem når mobilen skulle sjekkes, når det var tekst på TV og når jeg skulle trene og lese av resultat på pulsklokken. For pulsklokke må vi jo ha, ellers så er det jo ikke vits å trene hvis du ikke får lest av hvor mange kalorier du har forbrent…  

Og plutselig var pucken på isen vanskelig å se, ja jeg spiller ishockey på Trondheim FireFighters i oldboys serien i Trøndelag, og bruke briller under fotball- eller ishockeytrening er jo ikke lurt. Neste steg ble da linser.
Herre min juledag for et styr med linsene. Først prøvde jeg mnd linser. Det gikk ikke da jeg fikk utslett under øyelokkene. Så var det dagslinser. De skal da på hver morgen og de skal på rett vei… Når den fingeren med linsen prøvde å nærme seg øyet gikk øyelokket igjen…
Min kone som har brukt linser siden hun var lita sa at jeg ikke måtte slippe øyelokket, det er forskjell på å slippe øyelokket og miste det…
Æ mista det!!

Når jeg da var kommet inn i det herrens år 2017 og jeg var fylt 51 år møtte jeg Monica fra Memira og hun sa jeg måtte komme å ta en test for å se om jeg kunne operere øynene.
Men så var det jo noen som sa jeg var så stilig i briller og det er jo også viktig når vi blir eldre
Så da ble spørsmålet, stilig å se på eller stilig å se…
Valget ble det siste

Det som fikk meg til å si ja til dette var at jeg flere ganger på vei til trening, kom inn i heisen og så at jeg sto der med briller på så da var det bare å «snu» heisen og inn i leiligheten og sette på linsene. Ble litt mye prakk av og til.

Så da ble det avtalt tid med Memira Trondheim og etter sjekken ble jeg fortalt at jeg var den perfekte pasient… Ikke fordi jeg hadde vasket meg og luktet godt, men fordi alderssynet og alderen var helt riktig for denne type operasjon.
Så da satt vi tid for operasjon, som ble ca 1 ½ mnd frem i tid.

Når vi da nærmet oss dagen for operasjon, begynte også tankene å komme.
Fjerne linsen?
Blir jeg da blind?
Blir det helt svart?
Bedøvelse da?
Blir det ondt?
Hva skjer hvis legen går i streik akkurat når linsen er borte…
Så jeg innrømmer det at jeg kom ikke akkurat full av selvtillit og tro på at livet er problemløst fremover på dagen for operasjon.
Det som gjorde at nervene gikk litt ned når jeg ankom kl 09.45, var at det satt en mann der som så helt vanlig ut og snakket helt rolig. Ikke noe blod som rant fra øynene og så faktisk at det var meg også. Han akkurat kommet ut fra operasjon sin og snakket veldig rolig til meg om hvor lite farlig dette var. Både kona og hans sønn hadde vært igjennom dette. Så pulsen min gikk rolig nedover og nærmet seg hvilepuls kanskje kjapt. Det kan jo selvfølgelig også ha noe med valiumen jeg fikk…. 

Så ble det min tur og en lege og to «sykesøstre» (tror ikke de var søstre…) tok i mot meg. God stemning og godt humør ble jeg møtt av og det er ikke feil når du skal legge deg ned og ha litt nerver for hva som skal skje.
Selve operasjonen gikk unna på 20-30 min og det eneste som var litt ubehagelig var det sterke lyset som ble satt rett i øyet mitt. Kunne jo vurdert å klage på det, men så tenkte jeg at det kanskje er bra at legen ser godt…
Det eneste som fikk pulsen min litt opp var når legen begynt å hviske til en av sine kollegaer og da påpekte jeg at det kanskje ikke var så lurt siden jeg lurte veldig på hva som ble sagt samtidig som han styrte på inne i øyet mitt
Litt latter og noen beroligende ord fra legen tok bort den spenningen i kroppen min.
2 timer og 30 min etter jeg gikk inn, ruslet jeg da ut og kjørte hjem. Vel satt på hjem for kjøre fikk jeg ikke lov til selv om jeg følte at det hadde gått bra.
Resten av dagen ble rolig hjemme og når kvelden kom kunne jeg se på TV, og dagen etterpå var jeg tilbake på jobb.
Det eneste som ble innprentet til meg var håndhygene og huske å dryppe øynene 3 ganger om dagen.
Det har jeg fulgt til prikke og har ikke hatt noen problemer med øynene siden operasjon.
Var på synstest etter ca 2 uker også nesten alle bokstaver hun klarte å oppdrive på skjermen.
Det eneste som frem til nå ikke er 100 % ennå er når golfballen lander på litt over 200 m, så er den vanskelig å se
Litt lysvar er jeg ennå og noen ringer rundt lysene på kvelden er der ennå, men dette er ikke noe som plager meg.

Så nå spør noen om om jeg merker noe forskjell med synet etter operasjonen?.
Nei selve hva jeg ser merker jeg i dag ikke noe forskjell iforhold til når jeg hadde linsene på meg, men jeg slipper å tenke på linser eller briller når jeg skal gjøre noe og det gjør jeg stort sett hele dagen.

Så for dere der ute som lurer på om dere skal gjøre dette, så kan bare jeg svare at for meg har det vært 100% vellykket og jeg ser lyst på livet de neste 30-40 årene