Akkurat Nå: Undersøkelse kun 10 kr. Book din tid i dag!

Aktivt liv ute i naturen
er ikke alltid like enkelt

Når du driver med blant annet klatring trenger du både dybde- og langsynet for å kunne orientere deg, enten du klatrer innendørs eller ute i en fjellvegg

Jeg driver mye med mange former for utendørsaktiviteter, både klatring, kajakk, fjellturer, skiturer og da gjerne veldig lange skiturer (noen vil vel kalle det ekspedisjoner til og med). Noen av disse aktivitetene kan til tider foregå under røffe og kanskje ekstreme værsituasjoner med mye vind, isende kulde og generelt ufyselig vær. Da er det ikke spesielt gunstig å måtte plukke opp lesebrillene med iskalde fingre for å kunne lese kartet. Når du driver med klatring trenger du både dybde- og langsynet for å kunne orientere deg, enten du klatrer innendørs eller ute i en fjellvegg. Det å skulle skifte briller midt i veggen for å klare å sette en kile korrekt, det skjønner alle at ikke er spesielt hensiktsmessig, og det tar fokus bort fra det som er hovedoppgaven. Klatring er jo forbundet med en viss risiko, og man søker jo hele tiden å minimere disse risikofaktorene. Jeg føler meg tryggere når jeg slipper å forholde meg til briller og brilleskift midt i veggen.
Hvis du klarer å forestille deg slike situasjoner, hvor det å ha fokus og å gjøre de rette tingene betyr mye, så jeg tror jeg også at du klarer å sette deg inn i min situasjon hvor briller, og for den saks skyld også linser (som kan fryse fast) ikke er spesielt ønskelig.

Alderssynet kom snikende

For rundt 6 år siden oppdaget jeg at synet ble gradvis dårligere. Jeg kjøpte +1 briller for å løse utfordringen, men det var altså ingen forenelig løsning med det jeg elsker å fylle livet mitt med. Det ble noen frustrerende år, helt til jeg for en to-tre år siden så en reklame på Gardermoen om at det var mulig å korrigere synsfeilen sin slik at man slapp å være avhengig av briller. Det måtte da være noe for meg, tenkte jeg.
Jeg booket time til undersøkelse og hadde store forventninger til en enklere hverdag. Men da jeg kom inn til Memira på undersøkelsen, så var det ikke nødvendig å gjøre alle sjekkene. Det ble ganske raskt klart at synet mitt fortsatt var for bra til at de ville gjøre noen operasjon. Alderssynet var rett og slett ikke utviklet nok. Ganske så skuffet dro jeg hjem, jeg var tross alt skikkelig motivert for å få bukt med brilleproblemet en gang for alle. Dog hadde jeg blitt enig med optikeren på klinikken om at jeg skulle kontaktes om et par år, for å sette opp tid til en ny undersøkelse. Optikeren antok at på disse to årene ville synet utvikle seg, eller «være på plass» slik at operasjon kunne anbefales.

Tolmodighet kan være  bra av og til

Tidligere i år ringte Memira meg tilbake og foreslo at jeg tok turen innom på en ny undersøkelse. Frustrasjonen min rundt brillebruk hadde tiltatt, og nå brukte jeg 2-3 forskjellige briller i forskjellige situasjoner. Jeg drev med de samme uteaktivitetene og hadde fortsatt de samme problemene med forskjellige briller i forskjellige situasjoner. Så jeg takket selvfølgelig ja til ny time, troppet opp og gjorde hele undersøkelsen – og fikk konklusjonen fra optikeren om at nå var tiden super for å gjøre et linsebytte. Alderssynet hadde utviklet seg i løpet av de to årene jeg hadde ventet, så nå var dette på plass, samt at de øvrige forutsetningene også var på plass for å få et fint syn igjen.
Dette var jo helt supert, og jeg booket tid til operasjonen med en gang. Jeg ante egentlig ikke særlig mye om hva linsebytte var for noe, men optikeren forklarte nøye hva det innebar. Jeg fikk også med noen brosjyrer hjem hvor jeg kunne lese mer om denne metoden for å løse lesebrilleproblematikken. Måten Memira hadde møtt og håndtert meg på så langt, hadde vært veldig proff, så skepsis eller bekymring for selve operasjonen hadde jeg egentlig ikke.
Det var i det jeg kom inn på klinikken selve operasjonsdagen at pulsen økte noe, og jeg kjente på en viss usikkerhet rundt hva det egentlig var jeg hadde begitt meg ut på. Men denne lille uroen forsvant raskt. Jeg fikk møte øyelegen som skulle utføre inngrepet. Han gjorde først noen undersøkelser og forsikret seg om at forholdene var som de skulle være med øynene mine. Deretter forklarte han nøye hva som kom til å skje, steg for steg. Dette var både beroligende og skapte trygghet, og førte til at all usikkerhet forsvant. Jeg følte meg godt preppet for det som skulle skje inne på operasjonssalen. Legen forklarte også at inngrepet ikke var vondt, og det var det heller ikke. Alt legen hadde forklart stemte med det som var blitt forklart etter hvert som prosedyren skred frem. Han tok først det ene øyet, og det var litt merkelig å merke at synet ble borte. Alt ble mørkt bortsett fra en liten lysstripe som «vandret» over øynene. Jeg tenkte et øyeblikk at det er vel slik det er å være blind. Men «lyset kom tilbake» med en gang den nye linsen ble satt inn, og jeg skjønte jo fort at jeg kom til å se godt igjen Det tok vel rundt 15 minutter å gjøre ferdig det første øye, og så var vi i gang med andre øyet. Nå visste jeg jo hva som skulle skje, så jeg slappet godt av og lot legen gjøre seg ferdig uten å bekymre meg mer.
Totalt var jeg vel inne på operasjonssalen i ca. 30 minutter, og det må jo sies å være både kort, og godt anvendt tid for å kunne få godt syn igjen. Etter operasjonen skulle jeg slappe av i rundt 30 minutter på hvilerommet før jeg ble sjekket ut og kunne reise hjem. Faktisk allerede mens jeg forflyttet meg de få meterne fra operasjonsstuen og over til hvilerommet, mens bedøvelse og andre preparater fortsatt virket på øynene mine, opplevde jeg at synet var blitt bedre. Jeg tok opp telefonen og kunne faktisk lese SMS uten briller for første gang på mange år, og det bare 30 minutter etter at jeg gikk inn på operasjonssalen! Det gav meg en umiddelbar opptur og bekreftelse på at jeg hadde gjort det eneste rette.

Nå etterpå, kan jeg gjøre akkurat som jeg vil, hele tiden. Jeg lever «mitt liv» til det fulle, uten noen form for begrensinger. Jeg gjør akkurat de samme tingen som jeg gjorde for over 10 år siden, klatrer, padler, går på ski, og er ute på tur – alt sammen uten briller!

Jeg tenker ikke på dårlig syn lenger. Jeg ser alt, er superfornøyd og smiler hele dagen!