Langsynthet, eller hyperopi, er en vanlig synsfeil som påvirker synet først og fremst på nært hold. Her går vi gjennom hva langsynthet er, hvorfor det oppstår, hvordan det kan oppdages samt hvilke behandlingsalternativer som finnes.
Hva innebærer det å være langsynt?
Å være langsynt betyr at man ser dårligere på nært hold enn på avstand. Synsfeilen kalles ofte langsynthet eller med den medisinske termen hyperopi. En person som er langsynt kan for eksempel merke at teksten i en bok eller på mobilen blir uklar etter en stunds lesing. Øynene må anstrenge seg for å fokusere, noe som ofte fører til tretthet, hodepine eller spenninger rundt øynene, spesielt etter lengre perioder med nærarbeid. Det motsatte av langsynthet er nærsynthet.
En ung person som er langsynt kan se dårlig på nært hold, men som oftest bra på avstand. Dette skyldes at lyset som kommer inn i øyet brytes for lite og ikke fokuseres på netthinnen når øyet hviler. Når man blir eldre, får man gradvis vanskeligere for å tilpasse synet til ulike avstander (akkommodere). Dette resulterer i at eldre personer som er langsynte oftest ser dårlig både på avstand og nært hold.
Hvorfor er man langsynt?
Når du ser på noe, kommer det lysstråler fra objektet inn i øyet. De passerer først hornhinnen, deretter øyets linse for til slutt å nå synscellene i netthinnen, lengst bak i øyet. Lysstrålene skal brytes og samles, med andre ord fokuseres, til et punkt på netthinnen for at du skal se skarpt. Objektet du fester blikket på oppleves da klart og tydelig.
Ved langsynthet skjer følgende i øyet:
- Lyset brytes for svakt og fokus havner bak netthinnen
- Bildet kan bli uklart på nært hold, spesielt ved lesing eller skjermbruk
- Øynene må anstrenge seg mer for å fokusere, noe som kan forårsake tretthet og hodepine
Langsynthet er, som nærsynthet, til en viss grad arvelig. Ofte oppdages ikke langsynthet før i voksen alder, ettersom øyet hos barn og unge har en bedre evne til å fokusere (akkommodere) slik at de ser klart til tross for synsfeilen. Langsynte barn kan få hodepine og problemer med lesing om langsyntheten ikke korrigeres.
Hvordan måles langsynthet?
Synsfeil måles i dioptrier, som er en måleenhet for øyets lysbrytende evne. Antall dioptrier tilsvarer den styrken som trengs for å korrigere synsfeilen. Ved langsynthet er den lysbrytende evnen for svak, noe som gjør at den må forsterkes for at lysstrålene skal brytes tidligere – på netthinnen i stedet for bak. Dette gjør at dioptritallet ved langsynthet havner på plussiden.
Langsynthet-skala i dioptrier:
- Lav langsynthet: opp til +2.00 D
- Moderat langsynthet: +2.00 til +4.00 D
- Høy langsynthet: over +4.00 D
Behandling av langsynthet
Det finnes flere måter å korrigere langsynthet på, både midlertidig og permanent, avhengig av synsfeil, alder og livsstil.
Briller eller linser – midlertidig løsning
Briller med pluss-styrke hjelper øyet å fokusere lyset riktig. Noen som er langsynte trenger briller hele tiden, mens andre bare bruker dem ved lesing eller arbeid foran datamaskinen. Kontaktlinser fungerer på samme måte som briller og finnes i flere varianter for langsynte øyne. De korrigerer lysets brytning og gir skarpt syn både på nært og langt hold.
Operere langsynthet – permanent løsning
For den som vil slippe briller og linser, er en øyeoperasjon mot langsynthet et godt alternativ. Operasjon av langsynthet er en sikker og effektiv metode for personer som er langsynte og vil ha permanent synskorrigering.
Operasjonsmetoder mot langsynthet:
- Øyelaser, der hornhinnen formes om for å øke lysbrytningen
- Linsebytte (RLE) eller linseimplantat (ICL), der en kunstig linse settes inn i øyet
Gjennom en undersøkelse hos Memira kan du finne ut om din synsfeil kan korrigeres permanent samt hvilken metode som passer best for akkurat dine øyne.