Keratokonus er en øyesykdom der hornhinnen blir tynnere og får en mer konisk form, noe som gjør synet tåkete, forvrengt eller raskt forverret. Tilstanden begynner ofte i tenårene og kan påvirke begge øyne. I denne artikkelen gjennomgår vi hva keratokonus er, vanlige symptomer, årsaker samt hvilke behandlingsalternativer som finnes.
Hva er keratokonus?
Ved keratokonus forandres hornhinnens struktur: vevet tynnes ut og hornhinnen blir uregelmessig kjegleformet (konisk), altså mer spiss enn rund. Ettersom hornhinnen sammen med linsen står for den største delen av øyets lysbrytning, påvirkes også hvordan lyset når netthinnen lengst bak i øyet. Når overflaten ikke lenger er jevn, spres lyset feil, noe som gir opphav til kraftig astigmatisme (skjeve hornhinner) og andre brytningsfeil som ofte er vanskelige å korrigere med vanlige briller.
Symptomer på keratokonus
Keratokonus begynner vanligvis i tenårene, og utviklingen fortsetter ofte i 10–20 år før den flater ut. I mange tilfeller stopper forandringene opp ved 30–40-årsalderen. De vanligste tegnene på keratokonus er:
- Gradvis forverret synsskarphet som ikke kan korrigeres fullt ut med briller. Synsfeilen endres ofte raskt og mye.
- Forvrengt eller skjevt bilde – rette linjer kan se buede ut, objekter kan oppleves forvrengte eller doble.
- Økt følsomhet for lys og blending, spesielt i sterkt eller ujevnt lys.
- Behov for å bytte briller eller linsestyrke ofte.
I mer avanserte tilfeller kan det bli vanskelig å bruke kontaktlinser, og synet kan påvirke hverdagslige aktiviteter som lesing, arbeid eller bilkjøring.
Årsaker og risikofaktorer
Den eksakte årsaken til keratokonus er ikke helt kjent, men flere faktorer kan spille inn:
- Arv – personer med nære slektninger med keratokonus har betydelig høyere risiko for selv å bli rammet.
- Mekanisk trykk på øyet – for eksempel om man gnir seg mye i øynene, kan det fremskynde uttynningen av hornhinnen.
- Hud- eller bindevevssykdommer, allergier eller andre inflammatoriske tilstander kan øke risikoen.
Utviklingen av sykdommen varierer mye: hos noen går forandringene svært langsomt, hos andre kan keratokonus progrediere (utvikle seg) raskere, spesielt om risikofaktorer kombineres.
Behandling og håndtering
Hvilken behandling som passer, avhenger av hvor langt keratokonus har rukket å utvikle seg.
Her er de vanligste alternativene:
- I de tidlige stadiene holder det ofte med briller eller myke kontaktlinser for å korrigere synsfeil.
- Ved mer uttalt ujevnhet i hornhinnen brukes ofte harde eller spesialtilpassede kontaktlinser (f.eks. sklerallinser). Disse kan gi bedre syn ettersom de «jevner ut» hornhinnens uregelmessige form.
- En viktig metode for å bremse sykdommens utvikling er Corneal cross-linking (CXL) – en behandling der hornhinnen «styrkes» med riboflavin (vitamin B2) og UV-lys. For mange pasienter stopper CXL en fortsatt uttynning og deformering av hornhinnen.
- I avanserte tilfeller, der hornhinnen har blitt svært tynn, fått arr eller blitt så deformert at linser ikke fungerer, kan en hornhinnetransplantasjon bli aktuelt. Da erstattes hornhinnen med donert vev.
Keratokonus gjør deg ikke helt blind. Uten behandling kan synet forverres kraftig, men CXL stopper sykdommen i de fleste tilfeller. Majoriteten av personene med keratokonus kan leve med nesten normalt syn med riktig behandling og linser.