Mari Maurstad

Jeg trodde alderdomssyn var umulig å gjøre noe med og brukte linser i ca 2 år, men ble ikke 100 % fortrolig med det. Briller lå over hele huset, men aldri der de skulle. Jeg lette alltid etter mobil, bag, nøkler, portemone – OG BRILLER.

I faget mitt var det slitsomt når jeg skulle bytte på å lese og se på publikum. I dusjen var balsam/shampo håpløst, tre på agn på fiskekrok, på jakt, lese innhold på varer i butikken. Jeg skiftet kåper og jakker når jeg skulle ut, og da lå brillene i den kåpen som var hjemme. Mye irritasjon. Mye bortkastet tid.

Det tok LITT tid å tørre å ringe Memira. Jeg hadde de VANLIGE spørsmålene; kan jeg bli blind? gjør det vondt? er det ekkelt? kommer jeg til å SE instrumentene under inngrepet? Er dette en varig forbedring?

Jeg lukket øynene og ringte Memira. Fikk en tid, og tenkte at det er FORTSATT liv til å si nei. Men man lager “verste scenario” til en virkelighet før man får svar på alt. Memira var veldig proff, ekre lokaler, kompetente folk og ingen som ville prøve å SELGE produktet sitt.

Selve operasjonsdagen var jeg LITT nervøs. Jeg fikk en liten beroligende pille (glad for det), la meg på benken, snakket og SANG. Og pleierne sang med.

Jeg ser hvordan venner og kolleger på min alder strever med det samme JEG gjorde. De må holde ting på 50 m avstand for å se, de bruker mye av tiden sin på å finne brillene. Jeg føler at jeg ser like godt som da jeg var 12 år.