«Endelig fikk jeg en effektiv hverdag», sier melkebonden Geir Joar

Nå kan jeg gjøre hva jeg vil, hvor jeg vil og til den tid jeg vil uten å tenke på duggete eller skitne briller, blant annet.

Brillene var bare plunder og heft i gårsdarbeidet. Etter operasjonen har melkebonde Geir Joar Werstad endelig fått en 100% effektiv hverdag. Les hans historie her.

Jeg fikk påvist synsfeil da jeg gikk i 4 klasse, da jeg ikke klarte å lese nummerskiltet på bilen som kjørte foran oss. Det var jo slikt man holdt på med som barn: Notere nummerskilt på biler. Det var om å gjøre å ha flest mulig skilt på sin liste. Men det var mange problemer med å måtte bruke briller som barn, både på i lek og mer seriøse situasjoner. Jeg har vokst opp på gård, og bidro aktivt i både fjøs, slått og annet arbeid. Jeg merket raskt problemene briller byr på under gårdsarbeid: Regn på brillene, dugg på brillene når man går fra huset og over i fjøset. Varme dyr, kalde kjølerom, skitt fra jord, møkk fra dyr, bevege seg både ute og inne. For ikke å snakke om i lek: Snøballkasting er for eksempel ikke gøy når man er brillebruker.

Senere i ungdommen gikk jeg over til linser, og det var helt klart en fordel i forhold til det å bruke briller. Jeg slapp blant annet duggproblematikken som jeg hadde opplevd tidligere. Men etter 4 år med døgnlinser, begynte øynene mine å reagere på linsebruken. Det ble rett og slett for hard bruk slik at jeg gikk med kronisk røde og slitne øyne. Jeg hadde faktisk ikke tenkt på slitasjen som øynene blir utsatt for ved døgnlinser, og jeg var alt for dårlig på linsehvile slik at øynene kunne «hente seg igjen» ved jevne mellomrom.

Nå, etter operasjonen, kjenner jeg jo til øyets oppbygning, slitasje og hvordan det ytterste laget på hornhinnen heles. Jeg har lært viktigheten av god øyehelse samt at synet egentlig utvikler seg gjennom hele livet fra vi blir født til vi dør. Dette er informasjon jeg fikk på mine undersøkelser hos Memira, men jeg har også blitt litt ekstra fascinert av dette med synet, så jeg har lest litt av det jeg har kommet over også som omfatter tematikken.

Etter ungdomstiden fikk jeg min egen gård hvor jeg startet opp med blant annet økologisk melkeproduksjon. Jeg var bare nødt til å finne en løsning på problemene synet mitt bød på. For gårsdriften bød på de samme problemene som i barndommen. På vinterstid er det ekstra ille. Det blir mange turer mellom kalde og varme rom, med tilhørende duggproblematikk. Jobbing i skogen bød på hardt fysisk arbeid. Når jeg satte meg ned så dugget det på brillene tvert før det ble til is som ikke gikk av i kulda. Brillestengene var også i veien for hørselvernet. Jeg ble så frustrert og irritert når jeg ikke kunne bruke linser i den grad jeg hadde behov for. Briller var overhodet ikke noe alternativ for meg!

Etter en tid med frustrasjon så jeg en annonse fra Memira som omhandlet laserkorrigering av synsfeil. Dette måtte da være MIN store mulighet tenkte jeg, og bestilte en undersøkelse. Skuffelsen ble derfor stor etter at jeg var inne på undersøkelsen, for tilbakemeldingen fra Memira var at jeg ikke kunne ta noen laseroperasjon. Synsfeilen min, og ikke minst hornhinnen min, spilte ikke på lag med øyelaserbehandling, så jeg ville ikke få gjort det hos dem. Umiddelbart var jeg egentlig veldig skuffet! Men etter at jeg fikk summet meg litt, konkluderte jeg med at Memira tross alt var profesjonelle. De gikk ikke på kompromiss med kvalitet. Memira sin optiker lovet at hun skulle ha meg i loopen og kontakte meg dersom det kom nye behandlingsmetoder som ville være velegnet for meg og min synsfeil. Gleden var derfor stor da optikeren ringte etter to år. Hun fortalte at det hadde kommet en ny løsning som hun mente ville være et bra alternativ for meg, så jeg var hjertelig velkommen inn igjen på en ny undersøkelse.

Jeg reiste inn til Trondheim med friskt mot, men dog ikke helt oppe i skyene. Jeg ville ikke sette forventningene mine for høyt i tilfelle jeg nok en gang skulle få «nei». Men denne gangen fikk jeg «ja». ICL linseimplantat var den nye metoden som kunne løse mine problemer. Jeg var ikke sen om å sette opp time til operasjon. Her var det bare å kjøre på, for slitet og frustrasjonen med linser i hverdagen hadde jeg fått nok av!

På selve operasjonsdagen kom jeg tidlig inn til klinikken. Jeg ble møtt av en hyggelig dame som informerte meg godt om forløpet. Selv om jeg er en sindig trønder, husker jeg at nervene var i helspenn. Jeg var skikkelig spent på hva som skulle skje steg for steg. Ville det være vondt? Risikerte jeg å ødelegge synet fullt og helt? Jeg var mer enn skikkelig spent! Vi var fire personer som skulle opereres denne dagen, så vi satt egentlig og ventet alle fire uten å snakke særlig mye med hverandre. Jeg tror alle var like nervøse der vi ventet på å komme inn på operasjonsstuen. Jeg tror jeg var tredjemann inn på operasjonsstuen. De to som kom ut før meg var skikkelig “høye” og snakket i vei om inngrepet ,og at dette ikke var noe å grue seg til. Det roet meg veldig, så det var kanskje litt bra at jeg ikke var førstemann inn den dagen. Vondt var det ikke, og det gikk overraskende fort å bli ferdig med inngrepet. Deretter ble jeg geleidet ut og fikk en stressless hvor jeg kunne slappe av en stund før jeg kunne reise hjem. Uten smerte og uten ubehag!

Jeg angrer ikke en dag på at jeg gjorde denne operasjonen, for arbeidsdagen min i etterkant har blitt såpass mye bedre, så nå etterpå er det bare fryd og gammen. Nå har jeg en 100% effektiv hverdag i fjøset, i skogen, ute på jordene og over alt. Ekstra bonus er at helsen min også er bedre, fordi jeg kan bruke HMS-utstyret, som for eksempel støvmaske, på en helt korrekt måte uten trøblete briller inne i masken.

Det har kort og godt blitt helt tipp topp!

Beste hilsen Geir Joar Werstad