Eventyreren Annelie Pompe ville ikke la seg begrense av synsfeilen sin!

Annelie Pompe er en utrolig spennende person som lever livet sitt til det fulle. Hun er eventyrer, holder foredrag, er forfatter og fotograf. Hun har verdensrekord i fridykking på 126 meter og er den første svenske kvinnen som har klatret Mount Everest fra nordsiden av fjellet. Å gjøre en øyelaser var både et naturlig og litt skremmende steg å ta for denne damen. Her forteller hun mer om sin opplevelse:

Verden er skarpere og alle lys er liksom mykere enn før!Jeg er fortsatt overrasket over at det er mulig å gjøre en slik synskorrigering!

En tåkete og uklar verden

Innimellom har jeg kjent på følelsen av å være i en tåkete verden. På morgenen før jeg hadde tatt på meg kontaktlinsene følte jeg at jeg ikke helt var tilstede og ikke riktig våken. Hadde jeg forvillet meg ut uten linsene på, kunne jeg ikke se ansiktene på folk rundt meg og ei heller lese noen skilter. Alt var bare tåkete. På lange flyturer orket jeg heller ikke bruke linser på grunn av den tørre luften, men puttet på meg briller som heller ble forlagt eller jeg klarte å knuse dem gang etter gang. Så egentlig var det på høy tid å få gjort en forandring på det der. Det var mange som stilte meg spørsmål om det ikke var ekkelt å skulle gjøre en laserbehandling på øynene og ikke minst om det ikke var forbundet med stor risiko. På Instagramèn min var det til og med noen som skrev kommentar om «hadde jeg bare turt å gjøre det selv».
Risikoen er liten og fordelene en slik behandling gir, overvinner glatt det lille ubehaget man kan kjenne på (som egentlig dreier seg om usikkerhet FØR man gjør selve øyelaserbehandlingen).
Dette handler kort og godt om innstilling til forandring og hvordan man griper situasjonen som en forandring gir. Jeg digger forandringer, og i alle fall forandringer som kan gjøre livet så mye bedre!

Hindringer på veien

Jeg møtte på noen små hindringer på vei mot operasjonen. Først skulle jeg gjøre en undersøkelse for å finne ut om øynene mine hadde de nødvendige forutsetningene for å kunne gjøre en operasjon. Jeg valgte Memira siden deres metode FS-LASIK virket for å være den mest skånsomme og hadde kortest helingstid. Dersom jeg hadde valgt en annen lasermetode, kunne jeg ikke ha vært ute på havet uten solbriller på flere måneder, og akkurat det virket helt utenkelig for meg. Neste utfordring handlet om helingsprosessen. Jeg fikk kort og godt store øyne når jeg leste «ingen trening den første uken» og «ingen vannsport på fire uker». Men fjellturer, yoga og lett styrketrening utenfor treningssentermiljø, var tillatt. Og det var også OK å padle kajakk, og det kan jeg leve med:)

Med nye øyne

Etter operasjonen så føltes det faktisk som jeg hadde nye øyne. De var mer sensitive enn tidligere. Vind og luft opplevdes på nytt vis når det ikke satt en kontaktlinse foran og «strengte av» kontaktflaten. Verden er skarpere og alle lys er på en måte mykere enn tidligere. Jeg er fortsatt svært forundret over at man kan gjøre slik som dette!

Vision for All

Memira gir bort kundenes gamle briller til en organisasjon som heter ‘vision for all’. Denne organisasjonen leverer brillene videre til land hvor innbyggerne ikke har råd til egne briller, så nå donerer jeg bort mine gamle briller til noen som trenger dem for å kunne leve et bedre liv i sitt land!