Du kjenner deg sikkert igjen i dette. Men la meg ta det i tur og orden. En helt vanlig formiddag i mitt “brilleliv”:
Å bruke de øvrige sansene for å finne frem til synet – brillene mine. Som regel går det bra, med det bygger til gjengjeld på en rainmanmessig tilstand hvor man plasserer brillene på helt riktig og samme sted hver gang på nattbordet.
Så videre til jobben. Panikk. Tåken av skitt som dekker brillene, klarer jeg kort og godt ikke å se gjennom. Løsningen er selvsagt den velprøvde mixen av oppvaskmiddel, tørkepapir, varmt vann og en dårlig samvittighets-SMS hvor jeg skriver at jeg blir litt sen på grunn av trafikken.
Paraply eller ikke. Det spiller ingen rolle. Regndråper har en skummel evne til å sette seg på synsfeltet på akkurat samme måte som snøfnugg gjør om vinteren. De skinnende brilleglassene er en saga blott i løpet av noen få sekunder ute i regnværet.
I møte. Diskret jeg-ble-sen-på-grunn-av-trafikken-hilsen til de ander i møterommet. Så kjapt ned på en ledig stol og et konsentrert blikk på tv’en. Jeg får bare med meg det som går an å se mellom flekkene etter regnet som sitter på brilleglassene. Resten har jeg ikke en nubbesjanse til å se, og jeg har ikke noen jeg kan tørke brillene mine med heller, så da får jeg bare late som da.
Brillevask for å skrubbe bort morgenens regn. Inspeksjon av de klassiske røde flekkene på nesen. Om jeg sover ennå flere timer i løpet av natten, så kanskje de forsvinner ?
Jeg håper det. Akkurat det momentet trengs virkelig på pluss-kontoen for briller, for der er alt for mange moment på minuskontoen. Om jeg ikke ser smartere ut med briller, har jeg heller ikke noe å sette på pluss-kontoen……….
Emil Holmström har brukt briller i i 29 år, jobber som copywriter, foreleser og forfatter. Bosatt i idylliske Midsommarkransen utenfor Stockholm.
Se oversikt over ledige timer hos din nærmeste klinikk
Eller bestill time via telefon på 23 96 03 92