Akkurat Nå: Undersøkelse kun 10 kr. Book din tid i dag!

Del 1: Gjesteblogger Emil Holmström

Kjærligheten rett foran øynene mine.

emilblogg1_1

Et helt typisk syn på treningssenteret. Hvor mange brillebrukere er ikke vant til duggete briller? 

emil_blogg1_2

Mysende øyne i solnedgang. Vil jeg bruke solbriller, må jeg kjøpe  spesialslipte glass og sette inn…….som koster skjorta.

Første gangen jeg tittet en optiker inn i øynene, var jeg  fire år gammel. Jeg husker egentlig ingen ting av møtet, men jeg husker helt klart hva det ledet til: Ett par røde briller i miniatyr i et lyseblått brilleetui  med guttetrykk på.

Det var noe av det fineste jeg hadde sett.

Jeg fikk lov til å velge de helt selv og var selvsagt superlykkelig. Lykken varte helt til første dag i barnehagen. Jeg merket fort at ikke alle delte min kjærlighet for disse brillene. Når jeg forlot barna på lekeplassen, var brillene ikke det fineste jeg visste om lenger. På den måten så hjelpte ikke brillene meg bare til å se bedre. De fikk meg også til å vokse opp raskere enn jeg egentlig ønsket.

Siden den gang, har jeg besøkt mange optikere og tittet ut gjennom mange briller. Noe har også skjedd som jeg tror mange brillebrukere kjenner seg igjen i . Etterhvert som tiden gikk, aksepterte jeg ikke bare brillene som en nødvendighet; de ble en del av meg selv og min identitet. Dersom jeg tar de av meg,  medfører det ikke bare at  verden blir uklar rundt meg, men omverdenen kjenner meg ikke helt igjen heller om jeg ikke har de på meg. Men alt bunner ut i en nødvendighet, selvsagt. Jeg  bruker brillene fordi jeg må. Med minus sju i styrke og skjeve hornhinner, har jeg ikke noe annet valg.

Jeg har ikke noe klart svar spørsmålene mine ennå. Men jeg er forberedt på å anstrenge meg mye for å finne ut så mye jeg kan.

Og det former selvsagt hvem jeg er i både mine egne og andres øyne. Spørsmålet er hva som skulle skje dersom jeg ikke var avhengig av brillene lenger. Om det i stedet var et selvstendig valg. Og er det noe som alternativ som kan være aktuelt for meg? Jeg har ikke noe klart svar på spørsmålene mine.

Men jeg er forberedt på å anstrenge meg for å finne ut så mye jeg kan, og det er derfor jeg skriver her. I løpet av noen uker, skal jeg gjøre hva jeg kan for å komme til bunns i alle funderingene som jeg går og bærer på. Hva skal man for eksempel tenke på når man velger en øyebehandling? Hvilken metode er den beste? Hva skjer på en undersøkelse? og hvordan opplever andre det som kar vært i samme sko som meg og valgt en behandling for sin synsfeil.

Kort sagt: Jeg kommer til å begi meg ut på en nærsynt reise i øyebehandlingens verden. Jeg håper du vil følge med meg på denne veien.

 

Emil Holmström har vært brillebriler i 29 år, han jobber som copywriter, foreleser og forfatter. Bosatt i idylliske Midsommarkransen utenfor Stockholm.