Øyekatarr (konjunktivitt)

Øyekatarr (øyebetennelse), eller konjunktivitt, er en betennelse i øyets bindehinne. Det er en svært vanlig tilstand som kan ramme både barn og voksne, og skyldes oftest virus, bakterier eller allergi. Øynene blir røde, rennende og irriterte, og tilstanden kan være smittsom avhengig av årsaken. Her går vi gjennom symptomer, inkubasjonstid, smitteveier og hvordan du behandler øyekatarr på best mulig måte.

Hva er øyekatarr?

Øyekatarr innebærer at bindehinnen (konjunktiva) blir irritert og betent. Bindehinnen dekker det hvite i øyet og innsiden av øyelokket, og når den blir betent, oppstår rødhet, hevelse og puss (verk). Tilstanden kan være mild og gå over av seg selv, eller mer plagsom avhengig av hva som forårsaker betennelsen.

Det finnes tre hovedtyper av konjunktivitt:

• Viral konjunktivitt: Oftest knyttet til vanlige forkjølelsesvirus.
• Bakteriell konjunktivitt: Gir ofte pusslignende, klebrig sekret og er vanlig hos både barn og voksne. Kan iblant måtte behandles med øyedråper eller salve.
• Allergisk konjunktivitt: Forårsakes av allergi.

Årsaker til øyekatarr

Øyekatarr kan oppstå av flere ulike årsaker. Det som skjer er at bindehinnen, den tynne hinnen som dekker det hvite i øyet og innsiden av øyelokket, blir irritert eller infisert. De vanligste årsakene er:

• Luftveisvirus – for eksempel i forbindelse med forkjølelse. Viruset irriterer bindehinnen og fører til betennelse. Dette er den vanligste og mest smittsomme formen for øyekatarr.
• Bakterier – Oppstår når bakterier trenger inn i øyet, ofte via skitne hender eller etter en øvre luftveisinfeksjon. Vanligere hos barn, men kan ramme alle aldre. Bakteriene skaper en inflammatorisk reaksjon som gir puss og kliss.
• Allergener – Utløses av allergener som pollen, pelsdyr, midd eller mugg. Immunforsvaret reagerer kraftig og forårsaker rødhet, kløe og hevelse i bindehinnen. Denne er ikke smittsom.
• Øyelokkbetennelse (blefaritt) – Blefaritt innebærer at øyelokkskantene er betente, ofte på grunn av tette kjertler, bakterier eller hudproblemer som rosacea. Denne tilstanden kan irritere bindehinnen og føre til tilbakevendende øyekatarr.
• Tørre øyne – Når tårefilmen er ustabil eller utilstrekkelig, tørker øyets overflate ut og blir mer følsom. Tørre øyne kan derfor forårsake en sekundær konjunktivitt fordi bindehinnen lettere blir irritert eller betent.
• Ytre irritasjon – Vind, røyk, støv, klorvann eller kosmetikk kan også irritere bindehinnen og fremkalle en inflammatorisk reaksjon. Dette er spesielt vanlig hos personer som allerede har følsomme eller tørre øyne.

Symptomer på øyekatarr

Symptomer varierer etter årsak, men vanlige tegn er:

• Røde og irriterte øyne
• Rennende eller pussfylte øyne
• Sammenklistrede øyne om morgenen
• Følelse av grus eller sand i øyet
• Hevede øyelokk
• Kløe (vanligst ved allergi)
• Lysfølsomhet
• Kraftig tåreflod
• Bindehinnebetennelse som starter i ett øye og sprer seg til begge

Hos barn ses ofte mer puss, hevelse og tydelig irritasjon, mens voksne ofte opplever mer følelsen av å ha noe på øyet og lysømfintlighet.

Andre øyeplager med lignende symptomer inkluderer øyelokksbetennelse (blefaritt), byggkorn/sti, trichiasis (feilvoksende øyevipper) og sprengte blodkar på øyet. Dersom symptomene endrer seg, forverres eller ikke går over, bør du kontakte helsepersonell.

Hvordan ser øyekatarr ut?

Et typisk betent øye er rødt på det hvite i øyet, rennende eller pussete, iblant klebrig og hovent. Øyelokkene kan føles tunge, og synet kan være lett tåkete på grunn av sekret. Ved mer uttalte tilfeller kan huden rundt øyet bli irritert, og det er vanlig at øyet føles ømt eller brennende. I visse tilfeller kan også lysømfintlighet og hevelse gjøre at øyet ser mer «sammenknepet» ut enn vanlig.

Er øyekatarr smittsomt?

Ja, øyekatarr er i mange tilfeller smittsomt, men det avhenger av årsaken. Viral og bakteriell øyekatarr er smittsomt, mens allergisk ikke er det, ettersom den skyldes en individuell allergisk reaksjon. Å forstå hvilken type betennelse man har, kan være viktig for å forebygge smitte og for å vite hvor lenge man bør være forsiktig med nærkontakt med andre.

Hvordan smitter øyebetennelse?

Smitte skjer primært gjennom direkte eller indirekte kontakt. Betennelsen spres når virus eller bakterier overføres fra det infiserte øyet til gjenstander eller personer i omgivelsene.

• Via hender som har rørt øyet – Den aller vanligste smitteveien. Gnir man seg i øynene og deretter tar på for eksempel dørhåndtak, leker eller tastatur, kan andre få det videre.
• Gjennom felles håndklær, puter eller sminke – Tekstiler og kosmetikk kan bære smittestoffer og føre dem videre mellom personer.
• Ved hoste og nysing (viral variant) – Visse virus spres også via dråpesmitte i forbindelse med luftveisinfeksjoner.

Derfor er god håndhygiene og det å unngå å ta seg i øynene viktige tiltak for å redusere smitterisikoen.

Inkubasjonstid for øyekatarr

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra smittetidspunkt til symptomer, varierer, men én til tre dager er det vanligste. I visse tilfeller kan virale infeksjoner ta noe lengre tid før de merkes, spesielt om de oppstår i forbindelse med en forkjølelse.

Hvor lenge smitter øyekatarr?

Hvor lenge man er smittsom, avhenger av hvilken type øyekatarr man har:

• Viral konjunktivitt: Smitter så lenge øynene er røde, rennende eller irriterte, ofte 5–10 dager. Virus kan være til stede i tårevæsken selv etter at man føler seg bedre.
  
• Bakteriell konjunktivitt: Smitterisikoen synker raskt når behandlingen starter. Man regner vanligvis at man smitter lite etter 1–2 døgn med antibiotikadråper eller salve.
  
• Allergisk konjunktivitt: Smitter ikke i det hele tatt, siden den ikke skyldes bakterier eller virus, men allergener som pollen, pelsdyr eller midd.

Behandling av øyekatarr

De fleste tilfeller av øyekatarr går over av seg selv i løpet av noen dager til én uke, men behovet for behandling avhenger av årsaken. Målet med behandlingen er å lindre symptomer, redusere smittespredning og støtte øyets tilheling.

Behandling av viral øyekatarr

Forårsakes oftest av de samme virusene som gir forkjølelse. Den går over av seg selv og kan ikke behandles med antibiotika. Fokuset ligger i stedet på å lindre plagene ved å skylle øynene, holde dem rene og bruke kunstig tårevæske som reduserer irritasjon og svie. Ettersom virus spres lett, er god håndhygiene ekstra viktig.

Behandling av bakteriell øyekatarr

Her spiller bakteriene en aktiv rolle, noe som ofte fører til et pusslignende, gult sekret. I mange tilfeller gror også bakteriell konjunktivitt spontant, men om symptomene er kraftige eller ikke forbedres, kan reseptfrie eller reseptbelagte øyedråper eller salve fremskynde tilhelingen. Rengjøring av øynene er viktig for å redusere mengden bakterier og puss.

Egenbehandling – hva kan du gjøre selv?

• Rengjør øynene forsiktig med lunkent vann. Tørk fra den ytre øyekroken mot den indre, ettersom det ofte er i den indre øyekroken puss og bakterier samler seg.
• Bruk separat bomullspad (ubrukte) for hvert øye.
• Bytt putetrekk og håndklær daglig.
• Unngå sminke og kontaktlinser under pågående betennelse.
• Vask hendene ofte.
• Ikke bruk samme kosmetikk etter infeksjonen (risiko for ny infeksjon).
• For spedbarn/nyfødte: kontakt lege ettersom øyekatarr hos små babyer kan ha andre årsaker.

Når bør du søke hjelp?

Du bør kontakte optiker, fastlege/legevakt eller øyelege om:

• Øyekatarren ikke forbedres etter 3–5 dager.
• Du får kraftig verking, synsnedsettelse eller sterk lysømfintlighet.
• Øyet blir svært hovent.
• Betennelsen kommer tilbake gjentatte ganger.
• Et spedbarn har øyekatarr.
• Det renner mye puss og øyet er veldig klebrig.
• Du mistenker at symptomene henger sammen med et fremmedlegeme eller en øyeskade.

Om du er usikker, er det alltid bedre å få en vurdering, spesielt ettersom visse øyeplager kan ligne en vanlig øyekatarr, men kreve en annen behandling. Tidlig kontakt med helsevesenet reduserer risikoen for komplikasjoner og gir raskere bedring.