Pappablogger Johannes Maxweller – blir brillefri

Jeg bestilte en undersøkelsestime på Memira sin klinikk i Vasagaten, og målet var øyelaser. Jeg hadde samme litt nervøse, pirrende følelsen som jeg hadde hatt i kroppen 25 år tidligere når jeg skulle besøke optikerene for aller første gang, hadde jeg nå også. Den store forskjellen var at resultatet av dette besøket skulle bli noe helt annet. Et livslangt ønske om godt syn virket å være innenfor rekkevidde.

Undersøkelsen

Jeg kjente meg ”hjemme” hos Memira med en gang jeg kom inn på klinikken. Personalet møtte meg på en varm og vennlig måte, hvilket dempet nervøsiteten min vesentlig. Jeg møtte først en optiker som var spesialutdannet innenfor synskorrigerende behandlinger. Vedkommende fortalte inngående om hvordan alt ville gå for seg. Deretter gjorde han en undersøkelse på øynene mine. Denne undersøkelsen opplevdes ikke spesielt forskjellig fra en vanlig synsundersøkelse, og det var aldri noe som var ubehagelig på noe vis i løpet av undersøkelsen. Etter det møtte jeg en lege som også gjorde en undersøkelse på meg. Når disse undersøkelsene var gjort, fikk jeg all info jeg trengte og ville ha. Dette var veldig betryggende for meg.

Hvilken metode

Dagen etter skulle jeg få en konklusjon på om det var mulig å gjøre en behandling på mine øyne eller ikke. Dette ble ett av mine mest nervøse døgn i livet, så langt i alle fall. Jeg ville så inderlig gjerne kunne gjøre operasjonen, og tanken på dette tok all min fokus dette døgnet. Jeg kunne bare ikke tenke på noe annet.
Dagen etter ringte heldigvis klinikken og fortalte at jeg var kvalifisert for operasjon, dersom jeg fortsatt var interessert. Jeg kunne nesten ikke tro det var sant! Jeg tvilte ikke ett eneste sekund. Ett helt liv med dårlig syn skulle det nå bli en slutt på. Akkurat der og da, kjentes det nesten som at Memira ga meg et helt nytt liv. Neste positive beskjed kom umiddelbart etter dette. ”Vi har faktisk ledig tid til deg allerede i slutten av denne uken om det passer.”

Operasjonsdagen

På operasjonsdagen jobbet jeg en stund fra morgenen før jeg gikk til klinikken. Jeg kjente meg aldri nervøs, bare helt rolig og forventingsfull. Antageligvis var jeg så rolig og avslappet til det hele på grunn av stemningen som klinikkens personale utstrålte. På klinikken så var det aller første som skjedde at jeg fikk en beroligende tablett for å kunne slappe fullt og helt av. Deretter bar det inn på operasjonsrommet hvor legen ennå en gang forklarte hva som skulle skje i løpet av inngrepet. Jeg fikk også tid til å komme med noen ekstra spørsmål, om jeg hadde det. Deretter var det bare å komme i gang. Jeg fikk øyedråper med lokalbedøvelse og så gikk alt veldig fort. Jeg fikk hele tiden instruksjoner på hva som skjedde og jeg rakk faktisk ikke å kjenne etter om noe var ekkelt eller ubehagelig før jeg var ferdig behandlet. Det føltes som det bare tok max et par minutter! Helt utrolig! Synet var veldig tåkete umiddelbart etter operasjonen. Jeg fikk med meg bedøvende øyedråper som jeg skulle bruke hjemme etterpå.

Tiden etter operasjonen

Jeg la meg på sofaen når jeg kom hjem etter operasjonen, og lå der resten av dagen mens mamma dillet med meg. Med jevne mellomrom tok jeg dråpene som lindret ubehaget i øyet, slik at det faktisk kjentes helt OK ut. Selvsagt gjorde det litt vondt innimellom, men det var helt ok. Etter at jeg hadde sovet en god stund kunne jeg faktisk se på TV, og det på sammen kvelden som jeg gjorde operasjonen, med et helt klart syn. Det hadde jeg slett ikke forventet og det var nesten helt, helt uvirkelig.Dagen etterpå gikk jeg på jobben som vanlig, bare en stor forskjell; jeg hadde hverken linser eller briller lenger. Jeg kjente meg så fri!

 

Hvem er Johannes Maxweller?

Johannes Maxweller er en av Nordens største pappabloggere. Han skriver om sitt dagligliv med små barn, reiser, jobbkabaler og alt som skal gå i hop for å skape seg en så bra hverdag som overhode mulig. En artig blogg med muligens litt nye og annerledes vinklinger enn hva vi er vant til å se på blogger.