|
|
Øyet |
Øyets anatomiA. Hornhinnen Hornhinnen, på latin cornea, er den ytterste hinnen i øyet, "øyets vindu mot omverdenen". Hornhinnens fremste oppgave er å beskytte øyet mot rusk og berøring. Hornhinnens epitel er følsom for berøring, og hvis noe hardt eller rusk kommer borti hornhinnen reagerer epitelen umiddelbart og utløser en refleks som stenger øyelokket. Hornhinnen står for ca. 2/3 av lysets brytning i øyet, resten står linsen for. Hornhinnens brytning er fast, mens linsen kan endre form. En ujevn eller krummet hornhinne er grunnen til astigmatisme. Dette kan korrigeres ved hjelp av briller, linser eller øyelaserkirurgi. B. Linsen Linsen har verken nerver eller blodkar, og får næring fra kammervannet. Linsen sitter på plass ved hjelp av mange fine fibre som er festet til muskulaturen i corpus ciliare. Denne ringformede muskelen spennes slik at linsens fibre blir slappe, og den elastiske linsen får en rundere form og dermed sterkere lysbrytende overflate (kalles akkommodasjon). Evnen til å akkommodere avtar med alderen når linsen mister sin elastisitet. Dette innebærer at man trenger lesebriller for å se på nært hold. Ved stigende alder grumses linsen til, noe som kan føre til grå stær. C. Pupillen Pupillen er lysåpningen i øyets regnbuehinne (iris). Den eldre betegnelsen er øyesten, og brukes ikke lenger. Pupillen ser ut som den er brun fordi det meste av lyset som treffer pupillen absorberes av vevet inne i øyet. Hos mennesket kontrolleres størrelsen på pupillen av refleksmessige sammentrekninger og utvidelser av regnbuehinnen for å tilpasse mengden lys som trenger inn i øyet. Dette kalles pupillær refleks. I dagslys har menneskets pupill en diameter på ca. 1,5 millimeter, i svakt lys økes diameteren til ca. 8 millimeter. Med den kan også påvirkes av narkotiske stoffer eller av ulike følelser (som f.eks. ved forelskelse kan pupillene holdes forstørret på grunn av økt nivå av endorfiner i blodet.) D. Iris Regnbuehinnen, også kalt iris, er en anatomisk struktur i øyet hos mennesket. Den er en ringmuskel som justerer pupillens størrelse avhengig av lysintensiteten til omgivelsene. Det er regnbuehinnen som gir oss øyenfarge. E. Netthinnen Netthinnen (lat. retina) er det tynne laget av celler som finnes på øyebunnen.Det er på netthinnen som det innkommende lyset omformes til nervesignaler, og netthinnen kan betraktes som en del av nervesystemet; og under fosterutviklingen skapes både netthinnen og synsnerven som utvekster fra hjernen. Netthinnens nett av blodkar er unikt for hvert menneske, og det brukes iblant til identifisering. Netthinnen inneholder celler som er følsomme for lys, fotoreseptorer - hovedsaklig staver og tapper. De nervesignalene som skapes i reseptorcellene gjennomgår deretter en kompleks behandling av netthinnens øvrige nerveceller. Synsnerven skapes av akson fra nerveceller i netthinnen, og i disse cellene forvandles signalene til de aksjonspotensialer som er basen for signaloverføring i nervesystemet. Netthinnen er dog ikke bare en passiv detektor av lys, den har også en avgjørende rolle i tolkningen av synsinntrykk - den visuelle persepsjonen. Netthinnen inneholder ca. 130 millioner sanseceller. Når lyset treffer sansecellene oppstår nerveimpulser. De ledes via synsnerven til synssentrum i hjernens bakhodelapp som bearbeider og tolker informasjonen vi ser. F. Glasslegemet Glasslegemet, corpus vitreum, er en gjennomsiktig geléaktig masse som fyller rommet mellom linsen og netthinnen. Glasslegemet består for det meste av vann, men inneholder også celler hvis oppgave er å kvitte seg med uønsket materie i væsken som forstyrrer persepsjonen. Slike forstyrrende innslag i synsfeltet kalles for muscae volitantes, og består av materie som svever i glasslegemet og kaster en skygge på netthinnen. G. Den gule flekken Den gule flekken er et punkt i netthinnen hvor synsreseptorene sitter svært tett. Den er en del av det synsfeltet hvor man har skarpest syn. H. Den blinde flekken Den blinde flekken eller papillen er det området hvor synscellenes nervetråder går sammen til synsnerven (kranialnerv II, opticus) som bare er sensorisk (leder informasjon til hjernen). Som det kommer frem av navnet ser man ingenting i denne delen av synsfeltet. Ved en synsfelttest fremstår dette området som blindt og det brukes derfor som fikseringspunkt ved øyemedisinske undersøkelser I. Synsnerven Synsnerven, kranialnerv II, lat. nervus opticus, er den nerven som overfører visuell informasjon fra netthinnen til hjernen. Den regnes som den andre kranialnerven. Nerven er en del av sentralnervesystemet og myeliniseres av oligodendrocyter som blant annet gjør at multippel sklerose kan angripe nerven, såkalt optikusneurit. Nerven går fra netthinnen via synsnervekrysset (chiasma) til laterale Metathalamus og en del nervetråder går også til pretectala kjernen som styrer pupillstørrelsen. Hver synsnerve inneholder omtrent 1 million nervefibre. Synsnerven er en sensorisk nerve, det vil si at den kun transporterer synsinntrykk, som deretter sendes til hjernen der tolkningen skjer. |
||